tirsdag 31. mars 2009

dangerous game

Hva er det med oss mennesker som får oss til å brette ut alt av følelser og gud vet hva til en annen person , når man vet at faren for å bli såret er større enn at ting skal gå rette veien?
Jeg mener absolutt ikke å være en pessimist i kjærligheten,for jeg har håp.
Men det er noe skummelt med å skal vise hvem man er som person og "gi" hjertet sitt bort til en person. Spesielt hvis man har brent seg før. Følelser er egentlig noe piss,selv om livet ikke har noe mening uten.

Jenter har også det med å falle for typiske "bad boys", for de tror at denne personen plutselig har forandret seg fordi at de har plutselig klart å forandre dem til å bli rene engler. Dette er naivt,mener jeg. De som kjenner meg vet at jeg overhodet ikke er rette personen til å uttale meg om dette,men jeg føler for å skrive om det anyways.

Hva i all verden er det med oss som får oss til å få følelser for en annen når det er så mye drit som følger med? Med engang man får følelser for en person føler man et vis ansvar,enten man vil det eller ikke. Sitte å vente på svar på mld, lure på hvorfor han ikke tar tlf, lure på hvorfor han plutselig er så rar, lure på hvorfor du ikke har hørt noe på ei stund, dø av sjalusi og mye mye mer.

Nei,det skal ikke være lett. Hvorfor utlevere seg når sjansen for å bli utrolig såret og ikke minst merket for livet er så stor? Det er mange spørsmål og lite svar her nå,føler jeg.

Men jeg tror rett og slett man bare må tørre å vise følelser og kjenne på alt det gode som følger med en forelskelse. Man blir gal hvis man skal gå rundt å være redd for å bli såret. Nyt heller det du har. Det er mye bedre å oppleve alt det gode og bli såret,enn å gå glipp av kjærligheten. Det mener jeg virkelig. Jeg mener også at alle mennesker har godt av å kjenne på følelsen av å bli såret en gang i livet sitt.

Til slutt må jeg bare si,for å tørre å hive seg ut i alt det skumle en forelskelse fører med seg,trenger du venner som er der for deg uansett. Håper alle er så heldige som meg som har sånne venner! En ting til for dere som tror jeg er såret eller ulykkelig siden jeg skriver dette: Det er stikk det motsatte! Jeg har ikke hatt det så bra nå,som på lenge!

5 kommentarer:

C sa...

du er flink du, lille carrie:)<3

elisegh sa...

carrie? det var nå å ta litt hardt i:p

Kristina sa...

skikkelig bra skrevet <3 U GO GIRL!

ellen:) sa...

emooo:p Neida. BRA innlegg!

Stephen Fenne sa...

Det er nå hinsides godt å vite at jeg kan drukne den tapre skulderen din i niagaratårer når jeg enn vil, Elise :P